Vi som lever i Norge har det ganske bra. Vi lever i et industri land, og et av landene med mest støtte til folket. Allikevel har vi fattigdom. Ikke bare voksne men også barn, såkalt barnefattigdom, men det er ikke så mange som kan forskjellen på fattige og rike. Forskjellen derimot er kanskje større enn du tror.
Over 100 000 barn vokser opp i familier med lav inntekt. I 2013 var 84 000 til 105 500 i 2017. Fattigdommen blant barn er blitt høyere enn blant voksne. I Norge bruker vi definisjoner av fattigdom som handler om mer enn bare fysisk overlevelse. Det er altså ikke bare mangel på mat, klær og tak over hodet som er problemet men enda mer.
Forskjeller mellom fattige og rike
Barn som vokser opp i fattigdom opplever store forskjeller mellom fattige og rike. Barn som vokser opp med lav inntekt er mindre med på organisert aktivitet og går glipp av å være rundt andre barn og utvikle forskjellige ferdigheter. Disse barna faller også ofte utenfor og er mer utsatt for mobbing enn andre barn. Fattige barn opplever også og flytte oftere. De bor trangere og sjelden i en bolig som familien eier selv. De har dårlig bostandard og noen har bomiljøer som er direkte utrygge mot barn.
Fattigdom tilknytning til psykisk helse
Fattigdom har også en sammenheng med psykisk helse. Psykiske problemer har en større sjanse for å oppstå med fattige barn enn rike barn. Jo høyere inntekt hos foreldrene desto mindre sjanse for å få psykiske problemer. Ikke bare har fattige konsekvenser her og når men de har også stor sjanse for å selv få lav inntekt når de selv er voksne. Noen grupper rammes mer av barnefattigdom enn andre. Barn med enslige forsørgere, Innvandrerbakgrunn og hushold uten yrkestilknytning. Disse gruppene er mer utsatt.